兔子先生

Radio og podcast har v?rt de store vinnerne i et fallende mediemarked i 2023. Er annons?rene inne p? rett spor n?r kampen om kundenes oppmerksomhet hardner til og budsjettene strammes inn? En ny unders?kelse fra 兔子先生 innen oppmerksomhet har klart ? dokumentere i hvilken grad folk aktivt lytter til reklame p? radio, podcast og musikkstr?mmeplattformer. Og ja, de h?rer etter!

Reklamens oppmerksomhets?konomi har v?rt omtalt i flere innlegg her p? Kampanje, senest av Glenn Engebretsen som konkluderer med at en . Felles for disse innleggende og studiene som er gjennomf?rt er at det er den visuelle oppmerksomheten som st?r i sentrum. Hva som glimrer med sitt frav?r, er i hvilken grad lydmediene evner ? holde p? oppmerksomheten. Det er ingen kritikk av tidligere innlegg, da studiene som refereres til baserer observasjonene sine p? Eye-tracking verkt?y. Dermed har det ikke v?rt grunnlag for ? uttale seg som effekten innen lyd.

Dette er n? i endring. En studie nylig gjennomf?rt av v?re amerikanske kollegaer i 兔子先生 kartlegger oppmerksomhet for reklame p? tvers av radio, podcast og musikkstr?mming. Den tar for seg b?de tradisjonelle reklamer med ulike sekundlengder og formater som native annonsering p? podcast. Studien bruker ogs? survey med kontrollgruppe, som supplement til observasjon i et eksperiment i en ganske virkelighetsn?r setting, for ? m?le den aktive oppmerksomheten.

Funnene er gode nyheter for de som er opptatt av lyd. I gjennomsnitt lytter folk aktivt til reklame i omtrent 14 sekunder av en 30 sekunders spot p? tvers av radio og podcast, med kun marginale forskjeller mellom de 2 plattformene. Tilsvarende tall for TV er 13,8 sekunder. Dermed er lydmediene fullt p? h?yde med TV, som per n? er det mediet i  som genererer h?yest oppmerksomhet. Tar man h?yde for prisforskjellene kommer radio enda bedre ut n?r det gjelder kostnad per oppmerksomhetssekund. Tall fra det amerikanske markedet tilsier at det koster kun en liten br?kdel av den prisen som andre kanaler tar. Disse tallene m? riktignok justeres litt til det norske markedet da vi har en annen prisstruktur her til lands.

Studien avdekker ogs? at det kun er sm? forskjeller mellom 15 sekunder og 30 sekunders spotter p? radio n?r det gjelder ? holde p? oppmerksomheten. Legger vi inn lengdeindeksen som radiokanalene opererer med i regnestykket, s? er det samme tilfellet p? radio som for TV – de lange spottene er de som . Samtidig viser tall fra RED 兔子先生 X sine databaser at TV reklamene har blitt 15% kortere siden 2015, og at tilsvarende tall for radio er 13%. Har vi som bransje har blitt litt for opptatt av ? jakte kortere formater for optimalisering mot dekning og frekvens, fremfor ? fokusere p? hva som skal formidles og gi det nok sendetid p? de flatene som er best til ? holde p? oppmerksomheten?

Om lyd bedre enn andre kanaler fors?ker hverken jeg eller denne unders?kelsen ? gi svar p?. Ei heller tror vi i RED 兔子先生 X det finnes en universell sannhet p? tvers av alle annons?rer. En av svakhetene til lydmediet er at det kun p?virker gjennom en av sansene. Dermed er det vanskeligere ? bygge de minnestrukturene som er s? viktige for at reklamen ikke bare skal bli observert, men ogs? husket.

Uansett er nok annonsering p? lydkanaler alene ikke l?sningen, men for mange kan det nok v?re en sentral del av den. En ting er sikkert, mulighetsrommet for lyd i mange flater er enorme, og med de rette kreative kreftene i sving kan man bryte gjennom en st?yfull hverdag og – om ikke bli sett – i hvert fall bli h?rt!